Norsk navn: «Svigermors tunge ‘Bantel’s Sensation’» / «Grønnbajonett ‘Bantel’s Sensation’»
Engelsk navn: «Mother-in-laws toungue ’Bantel’s Sensation’», «Viper’s Bowstring Hemp ’Bantel’s Sensation’», «St. Georges Sword ’Bantel’s Sensation’», «Snake plant ’Bantel’s Sensation’»
Synonym: S.t.‘Grüne Craigii’, S.t.‘Bantel’s Golden Sensation’
Først publisert: Patentsøknad 24. juli 1946, Gustav E. Bantel
Som Dracaena: Dracaena trifasciata ‘Bantel’s Sensation’

Lengde: 150 cm
Moderplante: S.trifasciata ‘Laurentii’
Bladstikling: S.trifasciata ‘Longitudinal stripes’
Lengdekategori: Full
Farge: Periclinal GWG

Fritt oversatt etter "The Sansevieria trifasciata varietes - A new look", fra Sansevieria journal #28/2012 av Juan Chahinian:

Denne planten ble først introdusert og beskrevet av Gustav E. Bantel. En patent ble registrert 24. juli 1946, og det tok nesten to år før US patent no. 796 ble gitt 20. april 1948. Han indikerte at han oppdaget planten som en sport av S.trifasciata ‘Laurentii’.

Plantens beskrivelse fra Bantel er ganske grundig, og kan bli oppsummert med å beskrive planten med oppadstående blader, tykkere og smalere enn moderplanten, med langsgående linjer med ren hvit farge.

Bantel indikerer at noe av veksten har en gulaktig farge. B. Juan Chahinian har sett slike planter som har grodd i et gartneri i det sørlige California, men desverre har planten forsvunnet fra kultivering. Den gulaktige fargen er på ingen måte et resultat av lave lysbetingelser da den hvite fargen vil få en grønnaktig farge under slike forhold. BJC har sett dette i en botanisk hage i sør-Frankrike, hvor planten ble kalt S.t.‘Grüne Craigii’, tysk for ‘Grønn Craigii’. Han foreslo at planten skulle bli plassert med bedre lysforhold, og ble glad da han senere lærte at planten ble omdøpt til S.t.‘Bantel’s Sensation’.

I sin beskrivelse nevner Bantel overraskende nok ikke den uregelmessige overflaten på bladene, langsgående fortykninger av bladene som både kan bli sett med det blotte øye, og kjennes med fingrene.

Bantel also indikerte at den mørke, olivengrønne fargen ikke har noe «sikk-sakk»-mønster. Dette stemmer, selv om enkelte blader av og til viser kanter med den vanlige trifasciata kanten som har «sikk-sakk», noe som viser dens avstamning.

Denne planten vokser med en betraktelig variasjon i bladmønsteret. Grunnleggende for bladene er at de har en grønn kant, en hvit mellomseksjon, og en grønn kjerne. Planten er ganske stabil med tanke på formering. Bladstiklinger av denne planten, og av og til gir avleggere, med en revertering til en variasjon veldig nær S.trifasciata, som er kjent som S.t.‘Longitudinal Stripes’.

Denne planten med sine rette blader, er nydelig egnet for sin bruk i tropiske hager. Den har blitt brukt omfattende av Robeto Burle-Marx, den brasilianske arkitekt/hagedesigner/plantemannen. BJC dyrket denne i sin hage i Florida, USA.

Det ser ut til å være en større, og bemerkelsesverdig lengre klone av S.t.‘Bantel’s Sensation’ kjent som S.‘Junka Bear’. Selv om alle «kjempevarianter» bør bli tatt med en klype salt, ser denne ut til å være at når man ser på høyden, at når den dyrkes under de samme forhold som førstnevnte, er betraktelig større, og veksten hurtigere.

Det er passende å si her at et nytt tilfelle av en variasjon som allerede eksisterer ikke er uvanlig. Så et utseende med en «større» form av samme kultivar meget vel har kunnet finne sted.

Denne attraktive kultivaren er ikke vanskelig å dyrke, om godt lys, og fornuftig vanning er fulgt. Dette er den eneste periklinal chimære kjent for BJC hvor alle bladene har forskjellig variegeringsmønster.

Fritt oversatt etter "The Sansevieria trifasciata varieties" (1986) s.45 av B. Juan Chahinian

Denne evig populære variasjonen ble oppdaget av Gustav E. Bantel, fra St. Louis, Missouri, USA, og registrert under patent no 796 i juli 1946.

Den er en direkte etterkommer av S.t.‘Laurentii’, og vekst er som moderplanten. Selv om den har en tendens til å gro smalere enn moderplanten, kan denne planten få samme størrelse under de riktige forhold.

Bladene, når de er smalere, viser en fold som kanaliserer dem, og holder dem ganske rette og stive, noe som velsigner planten med sin karakteristiske eleganse og distinkte framtoning. Den grønne fargen, når den dukker opp, ser nøyaktig ut som for S.t., med unntak av at den generelt er mye mørkere. Bladene er stipete lengdemessig, med ren hvit fargevariegering.

Albinovevet viser aldri det minste hint av tverrbånd, ikke engang når bladet vokser. De hvite stripene står vakkert i kontrast med den mørke trifasciata-fargen og tverrbåndene.

Noen blader vil vise, i stedet for hvitt en gulaktig farge i samme sted. Andre vil vise et bredt tverrbånd med konstant bredde, og skaper en skotskrutet effekt, mens andre vil vise en lengdemessig, stort sett hvit stripe med grønne trifasciatakanter (en ønskelig form om den bare kunne blitt isolert). Likevel kan man se i andre et stødig mønster som kunne være et forspill for en ny variasjon.

Alle disse forskjellige formene som de forskjellige bladene viser er hverken den samme innen en bestemt vekst, ikke dupliseres de, og kan heller ikke påvirkes til å dupliseres på kommende avleggere.

Denne variable kultivaren bør bli betraktet som et virkelig mangfoldig eksemplar.

Den reverterer sjeldent til trifasciata.

Bladstiklinger, som forventet, produserer ingenting annet enn S.trifasciata avleggere. (se endring over)