Regler for vitenskapelige navn finner man i  International Code of Botanical Nomenclature (ICBN). Dette regelverket dekker alle planter, viltvoksende og dyrkede arter. 

Les gjerne innholdet på denne lenken først for å få deler av betydningen av navn forklart lettfattelig: https://artsdatabanken.no/Article/Article/489

Underordnet ICBN har vi International Code of Nomenclature for Cultivated Plants (ICNCP). Dette er altså internasjonale regler for dyrkede (kultiverte) planter. 9. utgave finner du lenke til på https://www.publicgardens.org/resources/international-code-nomenclature-cultivated-plants og lenke til 8. utgave på https://www.actahort.org/chronica/pdf/sh_10.pdf.

Lenken over til Cultivated Plants har mange eksempler, men de engelske navnene (common name) gir ikke særlig mening for oss.  Bare det skulle være nok til å slutte å bruke lokale navn, og heller bruke det botaniske navnet om en noen gang skulle bevege seg internasjonalt.

Et botanisk navn er i utgangspunktet sammensatt av to ord: et egennavn (slektsnavn) og et adjektiv (artsepitet). Denne navnsettingen er basert på Carl von Linnés binomiale system (to-delt system). Ofte er det også oppgitt et kultivar-/navne-/sortsnavn helt til slutt der det finnes framdyrkede typer som avviker fra vill type. Andre ganger har planten mutert i vill tilstand og skapt en egen underart.

Slekt (Genus): En samling av nærstående arter. Slektsnavnet er alltid med stor forbokstav. Dersom slektsnavnet allerede er skrevet i teksten kan det forkortes til første bokstav, om ikke andre slekter med samme bokstav også er beskrevet i samme tekst.

Art (species): En undergruppe individer i slekten som deler felles egenskaper og som ved formering gir avkom som er tilnærmet identisk med opphavet. Artsnavnet skrives alltid med små bokstaver.

Både slektsnavn og artsnavn skal skrives i kursiv. Unntak når den inngår i en kursivert tekst, da skal slektsnavn og artsnavn være ikke-kursivert. Dersom kursiv ikke er mulig, kan de i stedet understrekes.

Underart (sub-species): Underart benyttes på samme måte som art. Det kaltes tidligere også for varieteter, men det utgikk i 1996. Underart forkortes til ssp. og står mellom artsnavn og underartsnavnet. «Ssp.» skal IKKE være i kursiv.

Synonym: Noen planter har flere aksepterte navn, det mindre brukte av disse kalles synonym. Reglene sier at det første publiserte navnet har presedens, så om noen publiserer et navn fordi de ikke visste om den første publiseringen vil det siste navnet være et synonym.

Kultivar, navnesort, sort (cultivar): Navnet kommer av CULtivated VARiety, en menneskeskapt, framdyrket varietet. En nytt avkom som er utvalgt og videredyrket av mennesker, i motsetning til underarter som skjer i vill form. Kultivarnavn skal være i enkle anførselstegn (apostrof) – ‘ -, og være med stor(e) forbokstav(er). Kultivarnavn skal ikke være i kursiv. Kultivarnavn skal aldri oversettes. Dersom kultivarnavnet er entydig innen slekten kan artsnavn sløyfes, men det vil aldri være feil å ha det med.

Hybrider (hybrids): Navnet oppgis (som oftest) med en x etter genus. Noen kaller dette for «Grex-navn», men det er en benevnelse kun benyttet på orkidéer. Hybridnavn skrives ofte som for kultivarer , men skal man gjøre det korrekt er det «Genus species x Genus species» hvor moderartene navngis, eller om den nye hybriden har fått et eget «artsnavn» Genus x hybridnavnet.

Populærnavn (Common name): Reglene definerer ikke noe rammeverk for populærnavn. Og én plante kan ha flere populærnavn, både bokmål, nynorsk, samisk og dialekt. Tenk på Tussilago farfara, som bl.a. har populærnavnene leirfivel og hestehov. Denne typen navn varierer fra land til land, og region til region. De gir ofte ikke noen mening for andre enn de som er fra samme sted.

Handelsnavn/Markedsføringsnavn (Trade name): Dessverre florerer det av slike navn, og samme plante kan ofte ha 6-7 handelsnavn. For samme plante! Eller at noen bruker samme handelsnavn på en annen plante i samme slekt, eller i andre slekter. Det eneste entydige navnet som kan identifisere en plante er et korrekt botanisk navn.

Autor (Author) : Den som ga planten navn i en publikasjon, jo mer berømt navngiveren er, jo kortere er navnet. Linné, eller Linneaus, har L. Om du ønsker å lese mer om dette for; se denne som er spesifikt for noen Sansevieira (engelsk tekst).

Sp.: Dette benyttes når man ikke vet artsnavnet. Eksempel: Sansevieria Sp.

Spp.: Man kan også komme over forkortelsen Spp. i tekster. Dette står for «Several species» og benyttes når man omtaler som gruppe flere arter i samme slekt.

I bladet Sansevieria #27/2012, utgitt av International Sansevieria Society stod følgende på engelsk (utdrag fra artikkelen) i en artikkel av Chahinian, her oversatt av meg. Teksten er stort sett lik som i reglene fra ICNCP over, men her er eksemplene tilsvarende kun for Sansevieria. Nummerhenvisningene i teksten peker til hvilke paragrafer i ICNCP dette omhandler. Teksten inneholdt opprinnelig kultivartypen ‘Silver Queen’, jeg endret dette til kultivartypen ‘Laurentii’ som er mer kjent i Norge. Jeg kunne like gjerne brukt f.eks. ‘Moonshine’, eller hvilket som helst annet kultivarnavn.

 Det fullstendige navnet til en kultivar er et epitet (tillegg) i enkle anførselstegn som etterfølger slekts- og artsnavn, eller etter populærnavnet på en plante. (21.1).
 Navnet på en kultivar kan, dersom det er entydig, følge navnet på slekten, slekt og art, eller populærnavnet før kultivartillegget. (21.2).
 Så, i henhold til dette kan vi kalle den velkjente Sansevieiria:  Sansevieria 'Laurentii', Sansevieria trifasciata 'Laurentii', mother-in-law’s tongue 'Laurentii', snake plant 'Laurentii', bowstring hemp 'Laurentii', St. George’s sword 'Laurentii', langue de belle-mère 'Laurentii', lengua de vaca 'Laurentii', espadad de San Jorge 'Laurentii', Schwiegemutterzunge 'Laurentii', Bogenhanf 'Laurentii', Svigermors tunge 'Laurentii' og Grønnbajonett 'Laurentii' (de to siste lagt til av meg) for å nevne noen.
 Alle de sistnevnte populærnavnene er entydige når det gjelder planter, og omhandler kun slekten Sansevieria. Det bør være unødvendig å påpeke at bruken av populærnavn sterkt frarådes.
 Første bokstav av hvert ord i et kultivarepitet må være skrevet med store forbokstaver (21.3).
 <snip>
 Slektsnavn og artsnavn er skrevet i kursiv tekst, hvorpå kultivarepiteten er skrevet i ikke-kursiv og i enkle anførselstegn. (14.1) Som eksempel: Sansevieria trifasciata 'Laurentii'.
 Om man ser på eldre tekster fra før 1996 vil man se navnet på denne skrevet som S.t. cv. Laurentii (uten enkle anførselstegn, men med forkortelsen cv. for cultivar i stedet).  Dette var akseptabel skrivemåte fram til det året, men ikke etter 1996.  Nyere tekster, inkludert de som nevner tidligere navn bør skrives med kultivarepiteten i enkle anførselstegn.  I tillegg er bruken av doble anførselstegn, og bruken av forkortelsen "var." uakseptabel. (14.1. notat 2)