Norsk navn: «Svigermors tunge ‘Hahnii’» / «Grønnbajonett ‘Hahnii’»
Engelsk navn: «Bird-nest Sansevieria», «Mother-in-laws toungue ’Hahnii’», «Viper’s Bowstring Hemp ‘Hahnii’», «St. Georges Sword ’Hahnii’», «Snake plant ’Hahnii’»
Synonym: S.t.‘Green Hahnii’
Først publisert: US Plant Patent No. 470 (03.06.1941) for Sansevieria ‘Hahnii’
Som Dracaena: Dracaena trifasciata ‘Green Hahnii’

Lengde: 15 cm
Moderplante: S.trifasciata (og S.t.‘Laurentii’)
Bladstikling: Som seg selv
Lengdekategori: Dverg
Farge: GGG

Fritt oversatt etter "The Sansevieria trifasciata varieties" (1986) s.45 av B. Juan Chahinian

Den første dvergkultivaren og direkte stammor til de fleste av de andre dvergvariantene. Denne planten ble oppdaget i New Orleans, i «Crescent Nursery Co.» av W.W. Smith Jr., og patentert som en «forbedret variant» av Sansevieria. Planten har patentnummer 470, og er datert 3. juni 1941. Dvergen kom fra en S.t.‘Laurentii’.

Denne dvergen utvikler seg som en rosett, bladene vokser fra tuppen av stilken, en forlengelse av den underjordiske stilken, eller rhizomet. Bladene vokser som en spiral rundt den, og kantene kurver oppover og de er oppreiste når de er unge, men påtar gradvis en mer skrå posisjon, og blir flatere og kurver bakover når de blir eldre.

Bladene smalner mot bunnen, og danner en stilk som blir bredere i leddet mot stilken. Bladene, i gjennomsnitt åtte til ti, er brede og ovale som avslutter i en spiss som er av variabel lengde, men alltid kort og myk.

Bredden på bladene kan være opp til 7,5 cm, og lengden så mye som 15 cm, selv om disse målene kan bli større med de forskjellige klonene, og dyrkemetodikk.

Markeringene er de samme som for foreldreplanten, i alle stadier av modenheten, unntatt for de gule kantene på S.t.‘Laurentii’.

Bladene er tynne og har nesten ingen kurve på baksiden, men noen ganger en mørkere farge langsgående.

Denne planten formerer villig, og produserer av og til ny vekst som vokser mer oppreist.

Noen kloner ser ut til å bli ganske store i størrelse, men uten annen forskjell. Chahinian mener de kan kalles «S.t.‘Hahnii’, kjempeklone», heller enn S.t.‘Hahnii Giant’. Andre har dyrket en variant som stabler seg oppover, og disse kan kalles «S.t.‘Hahnii’, stacking clone».

Blomsterstanden er som for S.trifasciata med unntak for dens reduserte høyde. Det er en uvanlig hendelse, men ikke en ekstremt sjelden en. Bladstiklinger formeres lett, og sann-til-type (som seg selv).

Fritt oversatt etter "The Sansevieria trifasciata varietes - A new look", fra Sansevieria journal #28/2012 av Juan Chahinian:

Dette var den første dvergen som dukket opp og er en sport av Sansevieria trifasciata. Den har blitt dyrket i mange år, og er fortsatt elsket av alle som liker planter, kanskje på grunn av sin størrelse. Kjent på engelsk som «bird-nest Sansevieria», og den var den første Sansevieria som fikk en US plantepatent den 3. juni 1941. Planten ble oppdaget av William W. Smith Jr. i 1939 i «Crescent Nursery company» i New Orleans, Louisiana, USA som hørte til hans far. Den sportet fra S.trifasciata ‘Laurentii’. Han ga beskrivelsen som ledet til godkjenning av US Plantepatent Nr 470, tilegnet Sylvan Frank Hahn fra Pittsburgh, Pennsylvania, USA. Patenten ble presentert som, per definisjon, en «forbedret» variant av Sansevieria. Senere i beskrivelsen til US Plantepatent Nr 1224, 1953 skriver Hahn at denne planten har samme farge og markeringer som Sansevieria zeylanica. Vi vet han mente S.trifasciata, men det er interessant å vite at inntil da, i det minste S. zeylanica var det rådende navnet på førstnevnte, selv om den var klart beskrevet i N.E. Brown’s Monograph i 1915.

Merk at tilnavnet «Hahnii» er gyldig da det ble gitt før 1.1.1959. Dette ifølge regler innen botanisk nomenklatur når det gjelder navngivning.

Planten gror blader som er korte, vide og er lagt i en rosett. Tykkelsen, fargen og kryssbåndene er lik de til foreldreplanten.

Denne sporten hender sjelden, men det har hendt igjen under dyrking, sannsynligvis oftere fra S.trifasciata enn fra varianten S.t.‘Laurentii’.

Den blomstrer sjelden i Florida (hvor Chahinian bor); blomsterstanden er som for S.trifasciata, men veldig kort og ser ut til å aldri produsere frø.