Norsk navn: «Svigermors tunge ‘Laurentii'» / «Grønnbajonett ‘Laurentii'»
Engelsk navn: «Mother-in-laws toungue ‘Laurentii'», «Viper’s Bowstring Hemp ‘Laurentii'», «St. Georges Sword ‘Laurentii'», «Snake plant ‘Laurentii'»
Først publisert: Sansevieria trifasciata var. laurentii (De Wild.) N.E.Br., Bull. Misc. Inform. Kew 1915: 240 (1915)
Som Dracaena: Dracaena trifasciata ‘Laurentii’

Lengde: 150 cm
Moderplante: S.trifasciata
Bladstikling: S.trifasciata
Lengdekategori: Full
Farge: WGW

Fritt oversatt etter "The Sansevieria trifasciata varieties" (1986) av B. Juan Chahinian

Opprinnelig beskrevet av N.E. Brown, den kommer fra «Belgisk Congo» (Den demokratiske republikken Kongo) som en kultivert plante introdusert av Emile Laurent. Denne planten avviker fra S.trifasciata kun in det gule sidene som er opp til 1 cm i bredde.

Under vekst har denne planten et øvre lag med hvit-ish farge, som en fortsettelse av tverrbåndene. Dette laget forsvinner nesten fullstendig når den eldes. Bredden på kantstripene er ikke lik på framsiden som på baksiden. Mange ganger vil en gul stripe være parallell med kantstripen i midten av bladet, på framsiden, baksiden og til og med helt igjennom. Dette har ingen spesiell betydning og må bli betraktet som vanlig utseende for denne planten. Detter er faktisk en «glipp» av albinovevet som fullstending omslutter den voksende spissen (periklinal chimære), men ender opp med å være presset ut til sidene etter hvert som bladet vokser.

Det er uvanlig, men man kan av og til observere at denne planten reverterer tilbake til S.trifasciata.

Bladkuttinger vil nesten uten unntak revertere til trifasciata.

Fritt oversatt etter "The Sansevieria trifasciata varietes - A new look", fra Sansevieria journal #27/2012 av Juan Chahinian:

Ett år etter publiseringen av S.trifasciata, i 1904, ble den første varianten S.trifasciata ‘Laurentii’ (De Wild.) N.E. Brown ble presentert. Den ble anerkjent som en variant av S.trifasciata og ble beskrevet som S.trifasciata (Prain) var Laurentii (De Wild) N.E. Brown, en botanisk variasjon og ikke en kultivar.

De Wildeman var den første til å publisere denne planten, og han gjorde det som en Sansevieria Laurentii, eny ny art, uten noen relasjon til S.trifasciata.

Men Émile Laurent så, og innhentent, kun én plante nær Stanleyville, Belgisk Kongo, nå Kisangani, Den Demokratiske Republikken Kongo. Så dette var en engangshendelse, og det var ingen befolkning på dette stedet. Som et resultat av dette er planten en variant, og skulle fått tilegnet et kultivarnavn. Det aksepterte navnet er Sansevieria trifasciata ‘Laurentii’.

Alle vet hvordan denne planten ser ut, da den later til å være den mest kjente innendørsplanten i verden.

Planten har gule kanter, uvanlig tykke, tykkere enn resten av bladet. Man kan observere av og til en gul langsgående linje borte fra kantene og innen senter av bladet. De tykkere gule kantene, og linjene nevnt kan sees med det blåtte øye, og de kan også bli følt med fingrene dersom man lukker øynene. Den ekstra tykkelsen er fordi det gule vevet er tetraploid, det er at det har dobbelt antall kromosomer enn det grønne vevet, noe som utvider tykkelsen. Dette ble oppdaget av Dr Richard Naskali fra Moscow, Idaho USA, og beskrevet på linje 40 av hans beskrivelse for patenten til S.trifasciata ‘Vandal’s Gold’.

Som foreldreplanten vil denne gro godt på bakken i varme områder, og vil nå den samme høyden som S.t., ca 1.5 meter.