Fritt oversatt etter "The Sansevieria trifasciata varieties" (1986) av B. Juan Chahinian

Dette er plantearten og originalen til alle plantene i S.trifasciata-gruppen.

Den kan vokse og bli 150cm høy. Bladene kan bli opp til 7 cm brede, og de er alltid oppreist.

På voksne planter er det i snitt tre blader pr rosett, men den kan ha opp til seks. Bladene er stive, læraktige, kantene rette, overflaten glatt, og den har en glanset tekstur når den vokser i rett miljø med riktig fuktiget. Formen er lansettformet.

Rhisomet er opp til 2.5 cm i diameter, orange eller grå i farge. Det orange kan bli grått av eksponering til luft og lys.

Bladene er toppet av en myk, variabel men oftest lang spiss, ca 4 cm lang. De unge bladene gror med en middels grønnfarge, overtrukket av en lys grågrønn tverrgående merking. Den faktiske fargen til det tverrgående vevet er grått, den grønne tonen kommer av at det vises vev fra under. På modne blader blir det øverste vevet gulaktig, og viser et gulgrønn tverrgående bånd. Likevel, gamle blader blir mørkere i farge, og tverrgående bånd blir nesten ikke merkbar.

Av og til er den nedre delen av bladene mye smalere enn vanlig, og veldig tykk. Dette vises ganske ofte når planten kommer fra en reversjon av variegerte typer.

Blomsterstanden på denne planten, som er veldig lik alle de andre lange variasjonen i denne gruppen, består av et aks som er opp til 75 cm lang, 6 mm i diameter, med lys grønn farge, hvor blomstene er festet. Disse gror i grupper på 5 eller flere, med en avstand på ca 2.5 cm, og har samme grønnhvite farge, festet til stilken med veldig korte pedicels, 3mm i lengde. Den viser ca 3 membranlignende slirer nederst på akset, ca 2 cm i høyde.

Bladkuttinger av denne planten formerer alltid sann til arten, det betyr at den alltid produserer planter identisk til moderplanten.

Denne arten er lett å dyrke, og har vært i kultivasjon for mer enn to hundrede år, og ble beskrevet av Prain i 1903. Den er den grunnleggende, og altfor godt kjente «Svigermors tunge». Den tolererer de mest uegnede dyrkingsforhold, og er blant de på toppen av listen over planter i verden som tåler mislighold og vanskjøttelse.

Uansett, selv om dyrkingsforholdene til denne fantastiske arten er minimale, vil godt stell belønne eieren med en sunn, og vakker utseende eksemplar. Det flotte dekorasjonselementet den universellt er.

Fritt oversatt etter "The Sansevieria trifasciata varietes - A new look", fra Sansevieria journal #27/2012 av Juan Chahinian

Sansevieria trifasciata ble først beskrevet i India i 1903. Det ble først publisert som Sansevieria trifasciata Hort. ex Prain, i 1903 i «Bengal Plants, botanical survey of India», Calcutta, volum ii, s.1054 ifølge bildet nedenfor.

Som vi kan se var også moderplanten publisert som en plante funnet som kultivering.

Hele beskrivelsen, sammenligner den med S.guineensis er fyndig, men ganske nøyaktig: smalere blader, linear lansettform og «mer definitivt» flekkede blader. Planten ble ansett å komme fra Vest-Afrika, og N.E. Brown i «Sansevieria» (1914) indikerte at den kom fra Nigeria, Obandistriktet, som ikke er langt fra grensen til Kamerun, og at han har sett et eksemplar innhentet av Talbot.

Bladene på denne planten kan gro så lange som 1.5m i kultivasjon. Vokser villig i bakken i områder hvor det ikke fryser.

Som med alle Sansevieria mørkner bladene med alderen, og tverrbåndene blir utydelige og nesten ikke merkbare.

Merk at S.trifasciata ble forvekslet med S.zeylanica og det var navnet som den ble viden kjent for inntil så sent som 55 år siden. Selv så sent som i dag kan man søke på «sansevieria zeylanica» for bilder, og de fleste resultatene, med unntak av de mistenkelig annerledes gamle utgavene, vil være S.trifasciata.